Romaner
Jeg har utgitt fem romaner, og skriver i disse dager på to nye tekster parallelt: en for voksne, en for ungdom. I tillegg har jeg, sammen med en spennende illustratør, begynt å leke med skisser til en mulig barnebok. På disse sidene vil du finne info om de fem romanene jeg har utgitt, inkludert bokanmeldelser. Og akkurat her, på denne siden, kan det passe å si noen ord om min egen skriving. Tekstutdragene nedenfor, som handler om nettopp min egen skriving, er hentet fra et essay jeg hadde på trykk i magasinet Signaler i 2008.
Jeg skriver fort. Jeg pleide å si: Jeg skriver fort for å komme min indre sensor i forkjøpet. Og det er sant. Det er en utmerket kjøreregel. Kom din indre sensor i forkjøpet. Skriving er en kjærlighetsakt. Du skriver i sannhet. Du skriver i og av nødvendighet. Du skreller bort skriveriene; du skriver.
I dag vet jeg også: Jeg skriver fort når jeg skriver godt. Det betyr: Først når jeg kommer i stimen og skriver fort, begynner det å svinge. Alt det kunstferdige og altfor smart uttenkte fordamper – og litteratur oppstår.
Selve skriveakten, det som skjer der og da, er grunnen til at jeg skriver. Selve skapelsen: at nytt liv oppstår. At det som oppstår, faktisk oppstår her og nå, i skrivingen. Helt uanmeldt. Den besnærende tanken: Hadde det ikke vært for at jeg sitter her og skriver akkurat nå, ville faktisk ikke dette ha oppstått i det hele tatt, det ville ikke manifestert seg, jeg ville aldri visst om det – og ingen andre heller, for den saks skyld. (Og da ville jeg vært fattigere – og kanskje det samme med en og annen leser også?)
Skapelsen er mysteriet.