-Utdrag fra anmeldelser av Gloria
- Isaksens persontegning og skrivestil er imponerende
(Stein Haukland, www.spot.no)
Isaksens persontegning og skrivestil er imponerende – fabelaktig frisk og levende. Den forferdelige Henry Serk, Aleks' pedofile stefar, står så klart fram at det hele blir vel ubehagelig. Moren Ingrids kamp mot sinnssykdom og språkløshet blir intenst formidlet og selv Ylva, en birolle nærmest, blir levende tegnet opp.
Dette er en grusom, tragisk roman, men en som paradoksalt nok tilbyr et grunnleggende håp. Det er ikke en bok for sarte sjeler, men anbefales alle som er nysgjerrige på en sterk og utfordrende stemme i norsk litteratur.
"En roman som gjør at ordet "spenning" får et annet innhold."
(Nils-Petter Enstad, Vårt Land 10.12.02)
"Runo Isaksen har skrevet en roman der man kan gå gjennom lag på lag av assosiasjoner, ideer og refleksjoner. Her møter man mange av de groteske og tragiske sidene ved den menneskelige tilværelse, men også noen av de store og skjønne. Man kastes mellom de ulike planene hele tiden, mellom antikk og nåtid, mellom fjern og nær nåtid, mellom kjærlighet og hat, mellom øm nærhet og grov utnyttelse. En roman som gjør at ordet "spenning" får et annet innhold."
Enstad skriver også: "Tittelen Gloria refererer seg til det klassiske, latinske sitatet "sic transit gloria mundi" (slik forgår verdens herlighet), selv om "herlighet" ikke er det første man tenker på i møtet med med menneskene i denne fortellingen: Samlivsbrudd, psykiske kriser, seksuelle perversjoner, sosiale tapere. Livet er en skjør ting i denne boka, noe det latinske sitatet også er et uttrrykk for."
"Isaksens herlige grusomhet"
Under overtittelen "Isaksens herlige grusomhet" skriver Henriette Lysholm Winnberg (Morgenbladet 18/10-02):
"Det er ikke alltid like enkelt å forklare hvorfor man liker det man gjør. Jeg liker Gloria av Runo Isaksen, men er ikke helt sikker på hvorfor. Her er så mye tragedie, her er incest, sinnssykdom, død, et barn som forsvinner og mye mer. Høres det ut som noe av Herbjørg Wassmo, sier du? Tja, kanskje, i hvert fall ytre sett. Men denne historien blir aldri patetisk og det er litt av en prestasjon."
Videre heter det: "Vi blir også kjent med hans mor, Ingrid, og Aleks' far, Henry, som er, viser det seg, pedofil. Her imponerer Isaksen. Hans tegning av denne syke mannen er nesten rørende, og noen ganger komisk. Som leser er man ikke bortskjemt med så lite fordømmende fremstillinger av avvikere i ordets verste forstand."
Winneberg har også en hel del interessante ting å si om fortellerstemmen: "Fortellerstemmen er hele tiden veldig til stede i teksten, den avbryter seg selv, ombestemmer seg, hopper frem og tilbake i historien [...] Som leser vet du hele tiden hva som skal skje, for Isaksen "røper" seg til stadighet. Det er fascinerende at han til tross for dette greier å holde min interesse ved like. Ingrids kjærlighetshistorie rører meg og løfter fortellingen, og jeg venter utålmodig på neste avsnitt... Avsnittene om Alexandria, og Aleks' egentlige far Olavs drøm om å komme dit, er også vakre. Forfatteren behersker godt vekslingen mellom den uryddige fortellerstemmen, og Olavs sikrere stemme."
"Gloria er rett og slett en strålende bok"
Sånn avslutter Fartein Holgar sin meget positive anmeldelse av Gloria (Adresseavisen 23.08.02).
Holgar skriver også: ”I hans tredje bok framstår Isaksen som en skribent med fullkomment grep om virkemidlene, like fra oppbyggingen av denne vev av skjebner og tidsplan, og til språket, som med sin kjølige distanse makter å etablere en følelse av øm medlidenhet. Mot bokens slutt grunnes det: ”Her er jo ingenting tilbake. Ingenting som knytter nåtid til fortid. Alt er borte. Og hva skjer når hukommelsen glipper? Å leve uten hukommelse: Hvem er man da?” Like skånsomt som nådeløst børster forfatteren det arkeologiske støvet som hyller hans persongalleri i glemsel, slik at de fremstår som ekte, levende mennesker.”
I ingressen heter det: ”Burlesk roman om en smerte ikke til å leve med. En roman der både latter og gråt setter seg fast i halsen.”
"Et svært spennende bekjentskap"
mener Kjell Jørgen Holbye i fredrikstad-blad.no
Holbye skriver videre: Runo Isaksens roman av året heter Gloria og er forfatterens tredje. For denne anmelderen var dette det første bekjentskap med forfatterskapet, og det var et møte som ga mersmak.
I denne usentimentale og velfortalte romanen går Runo Isaksen tett på noen av livets absolutt mørkeste sider. Et barn som blir borte. Et samliv som sprekker. En fortid som gradvis kommer til syne.
Ei spennande og interessant leseoppleving
Elisabeth Netland, Vestnytt
"Ei spennande og interessant leseoppleving," mener Elisabeth Netland, redaktør for Vestnytt, lokalavisa på Sotra (hvor jeg bor, og hvor store deler av handlingen i Gloria utspiller seg). Netland konkluderer: "Runo Isaksen har skapt ein roman med god driv, du må vite korleis dette går."